.jpg)
Godt grovfor i 2024
Grovfôret ble uvanlig bra i store deler av landet i 2024. Særlig langs kysten av Sør-Norge gjorde tørre forhold under 1.slått at mange høsta tidlig med god kvalitet.
2.png)
Ofte gjør værforhold at man ikke får slått til riktig tid. Til 1.slått i fjor var det fine forhold blant annet på Vestlandet, slik at man fikk høstet tidlig her. Vi har aldri tidligere sett så mange prøver med høy fordøyelighet og høye proteinverdier langs kysten som vi har sett i år.
Fortørking
.png)
Figur 1. Tørrstoff i surfôret i 2024. Graden av fortørking varierer mellom fylkene.
.png)
Figur 2. Mengden råprotein er generelt høyt, og i enkelte deler av landet mye høyere enn det pleier å være.
Statistikken viser at været har lite å si for tørrstoffet i surfôrprøvene. Selv om det var tørt under 1.slåtten i tilnærma hele Sør-Norge i 2024, er det stor variasjon i tørrstoffprosent mellom fylkene. Vestlandet har det fuktigste surfôret, både ved første, andre og tredje slått, noe vi har sett over flere år, uten at vi har klart å finne årsaken til dette.
Protein på 15-16 prosent
Proteininnholdet er uvanlig høyt i år, spesielt langs kysten i Sør- Norge. Fra Rogaland i sør, til Nord-Trøndelag i nord ligger proteinprosenten langt over det vi er vant med å se. I 2023 så vi ingen fylker med proteinprosent på 15 prosent eller høyere, men i 2024 var man over både i Akershus, Rogaland og Hordaland. Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal og Sør- og Nord-Trøndelag passerte alle 16 prosent protein. Dette gir god mulighet for å kombinere med norsk kraftfôr, og dermed en høy norskandel i fôrseddelen. Slik fôrseddel viser seg også å komme godt ut når man ser på bruket i Landbrukets Klimakalkulator.
Energirikt, men tørkestressa
Vi fikk tørkestress over store deler av landet til første slått, noe som ga en del ufordøyelig fiber mange steder. Derfor er energikonsentrasjonen gjennomgående lavere enn i 2023, bortsett fra på Vestlandet, hvor det ser ut til at tidligere slått har medført nokså lik energikonsentrasjon som i fjor.
Krevende i nord
I nord har det vært problemer med tørke, som stedvis dominerte fra våren av. Det vises i skuffende kvalitet på første slåtten, særlig i Finnmark. Nordland hadde bedre kvalitet på 2. slåtten, mens vi har for lite tallmateriale på dette i Finnmark til å kunne dra konklusjoner.
2. slåtten gjentok fjoråret
2. slåtten ligner veldig på fjorårets slått i store deler av landet, når vi ser på gjennomsnittstall. Værmessig var sensommeren nokså lik for de to årene i mesteparten av Sør-Norge.